Olav (Ole) Melingen Steffensen 

(1872-1944)

Se bilder fra Steffensen slektsstevnet i Mjeldalen juni 2000. Photos from the Steffensen family reunion June 2000 of Lina and Ole's descendants.

Back to "My genealogy page"

Page updated: 05-03-2001

Hanne Leira Knutsen

Genetic parents:

Steffen Jons. Melingen (1838-1918)

Anna Olavsd. Fylingen   (1834-1916)

Genetic children:     

Klara Amanda (1893-1995)  

Margit Johanna  (1894-1979)

Sverre (1899-1979) 

Olaf (1903 -1978)

Otto  (1909 - 2000) 

Other relations:        

Wife:  

Olina Maria Mikjelsd. Øvre Mjelde (1868-1947)

Sisters and brothers:

Lars (1862-1933)

Kari Maria (1865-1935)

Johanna (1868-1882)

Ole was the chief engineer onboard the "Brant County"

Basic Data: 

(An extract from a presentation of the Steffensen family made by Marit Selvik Kallekleiv)

When the industrial revolution started about 1840, Norway changed from an agricultural to an industrial society. And in 1846 when Peter Jebsen came from Schlesvig-Holstein in Germany to Ytre Arna he saw the possibilities in combining inexpensive hydropower from the river with textile milling. He purchased the titles to the river and land from the farmers in Ytre Arna, and the mill was established. It became a well-organized factory with machines for spinning, dying and weaving cotton and wool.  People moved to Ytre Arna from the countryside to look for work at "Elvæ" as they called it.  And soon Jebsen built houses, shops and a church for the workers, and fire department, health service and school was organized. Steamships with large sailships in tow carried wool and cotton from South America into the harbor. From the storehouses the raw material was brought by horse and carriage to the mill,  and there were two or three such horse teams working at the mill. Steffen and Anna - Ole's parents moved from the farm Mellingen to Ytre Arna to find work, and Steffen worked as a driver. He brought raw material in the carriage drawn by the horse from the ships to the mill,  and cotton and wool cloth back from the mill. Then the ships sailed to Bergen with their cargo or further into the world. Imagine the busy docks in Arna at that time when the vessels loaded and unloaded their cargo.(Source: A/S Arne Fabrikker 1846-1946. Published by Sigurd Grieg, direksjonen 1946). 

Maybe Ole inherited his affection for horses from his father "Steffå Kjørar" (Steffen Driver), and is this why he became interested in farming and later persuaded Lina to buy her family's farm in Øvre Mjelde? Was it as a young boy watching the busy harbor in Ytre Arna Ole decided to become a seaman? And is it possible that as a young worman Lina came across the fjord to look for work at the factory? 

With their different backgrounds from rural Mjeldalen and industrial Ytre Arna Lina and Ole "tied the knot" 28 December 1891. They moved to Bergen and Ole became a student at the Engineering School in Bergen where he graduated as a ship engineer in 1895. By then, Lina and Ole had two little girls, Amanda (1893) and Margit (1894). Later Sverre, Olav and Otto was born, and the family lived in a small house in Steinkjellergaten 1a, on the Bryggen side of Bergen. Lina kept house while Ole worked as a chief engineer – on ships both in domestic and foreign trade.

 In 1924 Ole was transferred to Le Trait, Normandy in France, to work as a inspector on the shipping company’s three newbuildings at the local ship yard.  But French cooking and food was not to his liking, carrying bread under their arm without wrapping it was unheard of, Ole thought. He sent for Lina who came with their youngest son Otto to keep house for him. Sverre was old enough to look after their farm in Bergen by now.

Ole and Lina lived partly in Bergen, partly on their farm in Mjeldalen untill they died.

(to be continued..)

Utdrag fra en presentasjon laget av Marit Selvik Kallekleiv: 

Ytre Arna: Da den industrielle revolusjon kom til Norge ca. 1840 endret samfunnet seg fra bondesamfunn til industrisamfunn. I 1846 kom Peter Jebsen til Ytre Arna fra Schlesvig- Holstein.  Han så mulighetene som lå i billig elvekraft og bomullsindustri og kjøpte elverettigheter og land fra YtreArna-bøndene.  Etter hvert vokste det fram et vel organisert fabrikksamfunn, med spinneri, fargeri, veveri både for både ull og bomull.  Fra bygdene rundt kom folk for å arbeide i ”Elvæ” som de sa.   Jebsen bygde hus, kirke, butikker.  Det ble organisert brannvesen, legetjeneste og skoleordning.  Dampbåter med store skuter på slep kom med ull og bomull fra SørAmerika. Råvarene ble tatt opp i pakkboder på kaien og  kjørt med hest og kjerre til fabrikkene. Ole sine foreldre – Steffen  og Anna  - var blant dem som flyttet til Ytre Arna for å arbeide. Dei hadde 2-3 hester til dette, og far til Ole var kjører.  Ferdig lerret og ullstoff  ble sendt samme veien tilbake til kaien og frakteskutene til handelsmennene i Bergen og så videre ut i verden.  Vi kan se for oss en livlig trafikk når frakteskutene lastet og losset.

(Kilde: A/S Arne Fabrikker 1846 – 1946, Sigurd Grieg, utgitt av direksjonen i 1946).

 Var det fra faren, kalt  ”Steffå Kjørar” Ole fikk sin interesse for hester og for bondeyrket som senere førte han til Lina sin odelsgard i Øvre Mjelde? Var det som smågutt på kaien han fikk sin interesse for sjømannsyrket? Og kan vi gjette at Lina som ung jente søkte arbeid i fabrikken?

Med disse trådene fra  Lina sin gamle bondeslekt i  klyngetunet i Øvre Mjelde og fra Ole sin barndom i industrisamfunnet over fjorden, ble det knyttet bånd den 28 desember 1891.  Ole og Lina bosatte seg i Bergen.  Vi vet at Ole begynte på Maskinistskolen i Bergen og at han ble ferdig dampskipsmaskinist  i 1895. Da var allerede to små jenter født, Amanda (1893))og Margit (1894).  I 1899 kom Sverre og deretter Olav og Otto i 1903 og 1909.  Med disse fem barna bodde de i Steinkjellergaten  1a. Huset er revet i dag. Her styrte Lina med de 5 barna mens Ole reiste ute som maskinmester.

 1924 ble Ole sendt til Le Trait i Nordmandie i Frankrike for å ha tilsyn med nybygging av tre båter for rederiet. Men han fant seg ikke helt til rette og klaget over den franske matkulturen. Franskmennene bar brød under armen uten å pakke det inn, og fisk og høns ble ikke vasket før de stekte det. Ole sendte bud på Lina som reiste ned sammen med Otto for å stelle for han. Sverre var nå blitt voksen og hadde overtatt stellet av gården. 

Margit og Amanda fant sin hver sin Barbu-tvilling - Mons og Martin. Mons og Margit overtok odelsgården – Martin og Amanda flyttet til Oslo og fikk de 9 jentene Lilly, Anne Lise,  Margit, Ruth, Mary, Tulla, Eva, Bitten, Sylvei og så broren Rolf. De to familiene ble sterkt knyttet til hverandre, særlig da Mons døde og etterlot seg 8 år gamle Anna og småbrødrene Ole, Otto og Magnus. 

Sverre overtok slektsgården etter foreldrene, og på nabogården hentet han sin kone Marta Sivertsdatter. Her vokste Olaf, Solveig, Oddbjørg, Magnhild og attpåklatten Reidun opp.

 Olaf fant også en Osterøyjente, Anna fra fjellgården Løtveit.  Bjørg og Olga bodde med mor og far i Dreggen, men hytta ved Mjeldavatnet var flittig i bruk.  Otto bygget også hytte på Osterøy. Han reiste ofte fra Lynghaugen til Lekneset sammen med Gerd og sønnen William.  Otto døde like etter tusenårskiftet, 90 år gammel.  Ole og Lina bodde delvis på gården, delvis i byen helt til Ole døde i 1944.

(historien fortsetter...)